Veiutbygging: Se på Kroatia!

I Norge har man i mange år latt veiutbyggingen styres av politikernes mål om distriktsutbygging. I Kroatia har man sett på transportbehovene med hele nasjonens interesse som drivkraft.

Som de fleste profesjonelle transportører vet, er ikke det norske veinettet gjennomsyret av nasjonal tankegang med hensyn til effektiv transport. Grunnen er rett og slett at de som har sittet ansvarlige for utbyggingen av norske veier etter krigen, har latt den styres politisk av nøkkelord som gjenoppbygging, distriktshensyn, fatslandstilknytning og lignende.

Kroatia tenkte annerledes – og får betalt for det

Aftenposten.no har fortalt om hvordan Kroatia tok tak i infrastrukturen i hele landet 10 år etter at de ble selvstendige i 1990. De har bygd veier etter landets behov, ikke etter lokale eller regionale ønsker. De har bygget ut et hovedveinett de siste 12 år der man begynte med hovedveier ut av landet mot nord, øst og vest. Så bygget de en moderne E71, fra Zagreb i nord til Split i syd, langs kysten. Det var dette de så som viktig for Kroatia som nasjon – og da ble det slik.

Ledelsen i Vegdirektoratet ville bygd på samme måte om igjen…

Tidligere samferdselsminister Terje Moe Gustavsen er i dag Vegdirektør i Vegdirektoratet. Han mener den norske modellen har bevist at den har fungert her. Derfor ville han gjort de samme valgene om igjen, skulle han begynt på ny med veibygging etter krigen. Hensynet til distriktene har vært styrende – ikke tanken om det mest effektive veinettet mellom landsdeler og byer. Opplysningsrådet for veitrafikken (OFV) ved næringspolitisk direktør Vilrid Femoen er svært overrasket over at veidirektøren støtter en politisk styrt utbygging av veinettet. Dette viser at det er et behov for en nasjonal visjon for hva slags samferdselsstruktur vi skal ha i Norge, sier hun.

I Kroatia har de halvert reisetiden mellom de viktigste byene

– I utredningene for ny vei mellom Kristiansand og Stavanger ser man kun på å binde sammen vekstregionene rundt de to byene. Men hovedveiene i Norge skal jo først og fremst binde landsdelene og landet sammen. Det inkluderer veien til Oslo og videre ut av landet, sier hun.

– Tidligere tok det syv-åtte timer å kjøre fra Zagreb til Split, omtrent som reisetiden mellom Oslo og Bergen eller Trondheim. I dag tar det tre-fire timer, sier hun.

Her til lands kan innsigelse ned på kommunalt nivå endre riksveitraseer, stoppe Europaveier og forsinke fremdriften. Både i Kroatia og Albania pekes hovedretningen ut, så legger man detaljplan mens man bygger. Regionale myndigheter blir invitert til å komme med innspill, men dette er ikke noe forhandlingsdemokrati. Beslutningene tas sentralt, sier Femoen.

Noe å tenke på, også her på berget…?