Riksvegene trenger 1000 milliarder

Fungerende vegdirektør Lars Aksnes sier det norske vegnettet trenger 30 milliarder i året for å nå "god standard" i 2050 - om 35 år.

NLF skriver på sine nettsider om etterslepet og nyinvesteringene som bare MÅ komme i det norske riksvegnettet. – Det er et stort gap mellom dagens standard og det vegnettet vi bør utvikle på sikt, slår Aksnes fast og antagelig er det ikke mange so vil arrestere ham for akkurat den uttalelsen. Hele samferdselsbudsjettet i år er for øvrig på 55 milliarder kroner.

Ifølge NLF vil investeringene i vegnettet gi betydelig gevinster for trafikantene. Samfunnet vil spare 450 milliarder kroner i transportkostnader på et vegnett som holder god standard. De foreslåtte vegutbyggingene reduserer reisetidene med totalt 17 timer på riksvegrutene. Besparelsene i reisetid er størst der en bru eller tunnel erstatter en ferjebindelse.

I byområdene må det bygges ut 440 kilometer kollektivfelt. I dag utgjør kollektivfeltene langs riksvegene 90 kilometer. Kostnadene er anslått til 40 milliarder kroner.
Gang- og sykkelvegnettet langs riksvegene er i dag 2 150 kilometer. Det bør fordobles i et 30-års perspektiv, hvorav om lag 20 prosent er oppgradering. Det må også satses på omfattende oppgradering av holdeplasser og knutepunkter, samt utbygging av innfartsparkering.

Utfordringene med å sikre et forutsigbart vegnett kan bli større med et våtere klima. Dette kan gi seg utslag i flere skred og stengninger. Vegvesenet har identifisert 195 skredpunkt med høy eller middels stor fare for skred. Det er et mål at disse kjente punktene skal være sikret i løpet av 30 år.

NLF avslutter denne saken på nettsidene sine med å peke på at 37 prosent av ulykker med drepte og hardt skadde skjer på riksvegene (tall for 2008-2013). Møteulykker og utforkjøringsulykker dominerer. Personskadeulykkene på riksvegnettet koster samfunnet 7,6 milliarder kroner i året.