Lastebilmafiaen kommer!

I Sverige finnes det en nettside som heter ”stoppafusket.nu”. De som står bak siden, har satt seg fore å avsløre alle typer fusking, juksing og triksing som skjer i det svenske næringslivet.

Stikker man frem nakken, må man regne med bank!

Siden Sverige er en del av EU, har de lagt vekten først og fremst på å avsløre hvordan utenlandske bedrifter utnytter smutthull i svensk arbeidslovgivning, og profiterer på det. Riktig fart i sakene ble det, da de ga seg den russiske lastebilmafiaen i vold. Les bare hva journalist Thomas Lundh skriver i jeg-form i artikkelen nedenfor.

Stille på overflaten

Historien begynner på Lidl-parkeringen i Nynäshamn. Jeg sitter i en bil med fronten ned mot havnen. Her har man perfekt oversikt over Nynäshamns ganske lille fergehavn. Vi ser Gotlandsbåten ligge klar til avgang. Lastebiler står og venter på å få kjøre ombord i fergen til Gdansk; ute i skjærgården stevner båten fra Ventspils innover.
Litt lenger ned på parkeringen står det en mini-van med skyvedøren åpen, der en gruppe menn i lavere middelalder ser ut til å kjede seg med langsomme blikk ned mot havnen. enda litt lenger bort står det en sliten Mercedes, også den med nesen mot havnen, men i denne er det to yngre kvinner som også synes å vente på ett eller annet.
Reisefellene mine forklarer at jentene i Mercedesen er fra et vaskefirma (eller kanskje fra et ”vaskefirma”) som venter på nye medarbeidere med fergen fra Latvia. De slappe kara i minivanen er lastebilsjåfører som venter på å overta biler fra Øst-Europa som de skal overta og kjøre videre inn i Sverige med.
Det kan virke som en stille og rolig scene. Folk som venter og kjeder seg i en svensk småby, helt utenom turistsesongen. Kroene i havnen har ennå ikke åpnet for sesongen, det er lite trafikk i byen og bare noen få trimmere bruker den ellers så populære Strandvägen som slynger seg sørover langs kystlinjen.
Men vi er her fordi mine reisefeller vil vise meg ilandføringsstedet for noen av de kanskje raskest voksende typene av ulovligheter i Sverige.
Det dreier seg om illegal sprit, tobakk, diesel, mat og andre varer. Men også om mennesker som skal jobbe under betingelser som bransjen vanligvis karakteriserer som ”slavekontrakter” for å ta se av svenske transportruter. Dette er en del av Sverige som ikke synes på overflaten. Men den vokser. Den svarte delen av svensk transportnæring.

Truselbildet

Reisefellene mine – eller guidene, om du vil – vil være anonyme. De vil ikke ha fullt navn eller bilde publisert, siden de har vært litt for nær og litt for sta når de ville kartlegge denne trafikken. Begge har fått heftige trusler fra personer som ikke ønsker å bli gransket. Vi kaller dem Janne og Bengt-Olof.
– Har disse truslene på noen måte vært konkrete?
– Jaa, svarer Bengt-Olof lett dvelende og med en ironisk undertone. – Hvis man kan kalle det konkret å bli praiet på motorveien, få bilen slått i stykker og bli dratt ut gjennom sideruta på bilen og bli mishandlet.
Det tar en stund før jeg klarer å finne et oppfølgingsspørsmål. Bildene jeg ser for meg var litt for sjokkerende. Er det virkelig så jævlig? Som på film?
Men det var ikke selv mishandlingen som etset seg fast hos Bengt-Olof. Men en spyttklyse.
– En av dem harket opp en stor, grønn, klebrig klyse som landet i hårfestet og rent nedover ansiktet. Den følelsen det ga går det aldri an å vaske bort.
– Sa de noe?
– De hadde russisk aksent og sa at ”du skal gi faen i å lage trøbbel for de svenske kompisene våre. Det er vi som bestemmer.”

Mishandlingen skjedde for tre år siden, og Janne og Bengt-Olof kan fortelle at de til tider har hatt politibeskyttelse, når truselbildet var for sterkt. Likevel har de fortsatt. Uten at noen tvinger dem til det. Begge er pensjonister. Men begge er også tidligere sjåfører og aktive i fagforeningen.
– Det vi gjør nå, gjør vi av idealisme, sier Janne.
– Hvorfor det?
– Vi er forbanna på det som skjer. Hele bransjen holder på å bli ødelagt. Jobbene forsvinner.

Det som har skjedd, og som fortsetter å skje, er at stadig flere transporter i Sverige tas over av utenlandske transportbedrifter eller av svenske som kjører med utenlandsk registrerte biler og billig arbeidskraft, eller innleide såkalte ”selvstendig næringsdrivende”. Den lovlydige delen av transportbransjen mister oppdrag. det blir stadig færre svenske sjåfører. Og dette skjer mens så å si hele det øvrige Sverige ser en annen vei. Jeg ha snakket med mange i bransjen, slike som Janne og Bengt-Olof, med tillitsmenn innen transport, med transportbedrifter og med representanter for arbeidsgiverorganisasjonene. Alle vitner om hvor vanskelig det er å få denne virkelighetsbeskrivelsen ut i mediene.

– Vi har prøvd flere ganger å få napp hos kveldsavisene, men de skriver jo mye heller om hvem som ble stemt ut i siste ”Let’s dance”, sier Thomas Morell.
Thomas er regionssjef i Skaraborg på Sveriges Åkeriföretag. Vi skal komme tilbake til ham. Vi sitter fortsatt på Lidl-parkeringen i Nynäshamn, og hadde bilen vært utstyr med et taksameter som registrerte mistenkte ulovligheter, hadde den rotert vilt, nå.

Speditører presser sjåførene

Allerede på veien mellom Stockholm og Nynäshamn begynner overtredelsene å hope seg opp. Vi kjørte gjennom det bølgende landskapet i Södertörn på en smal og svingete vei. Men på tross av manglende veibredde var tungtrafikken ganske så intens. Janne, som har 43 år bak rattet, kommenterte doningene vi møtte på veien.
– Ojojoj – det der var virkelig tungt, utbrøt han da vi møtte en bil, lastet med store betongelementer.
– Sikkert 15 tonn for mye, fortsetter han, og forteller at problemet med overlast er veldig vanlig på veien for tiden.

Vi møter lastebiler uten registreringsskilt og jevnt over i alt for høy fart. Vi blir til og med forbikjørt på den smale, svingete veien, av en tung trailer. En polskregistrert lastebil med en mann i 40-årsalderen bak rattet. Med en sigarett i den ene hånden og rattet i den andre dundrer han forbi. Janne ligger akkurat på de lovbestemte 80 kilometrene i timen. Lastebiler får overhodet ikke overskride 80 kilometer i timen.
Og dette er jo en situasjon jeg gjenkjenner som bilist. Dette at man blir forbikjørt av lastebiler nå for tiden, hvis man holder fartsgrensen. Selv om man holder 90 kan man bli forbikjørt av en trailer.
– Det har vel blitt mye vanligere de siste åra?
– Javisst, bekrefter både Jane og Bengt-Olof.

Janne er også aktiv i NTF (Nationalföreningen för Trafksäkerhetens Främjande). Og av og til er NTF ute og måler farten ute på veiene med laserpistoler lik dem trafikkpolitiet har, for å dokumentere hvor høy farten egentlig er på veien.
– Da vi målte på en motorvei utenfor Stockholm, fant vi at 100 prosent av lastebilene kjørte for fort.
– 100 prosent? gjentar jeg litt satt ut, det virker jo helt utrolig på en måte.
– 100 prosent, sier Janne igjen og flirer litt av den blåøyde naiviteten hos reporteren i baksetet.
– Men hvordan har det blitt slik, hva er det som girer opp farten på den måten?
– Ja, det må du nesten spørre våre venner speditørene om.
– Speditørene???
– Ja, der finner du noen av de verste skurkene.
– Mener du at svenske speditører presser sjåfører til å kjøre for fort?
– Det skjer.

Diesel i plasttanker

Da vi etterpå satt og spanet i havnen i Nynäshamn, så vi den polske lastebilen som hadde kjørt forbi oss. Den kjørte litt rundt i havneområdet, satte fra seg hengeren trekkvogna hadde hatt med seg, og koblet på en ny henger. Sjåføren løp ut og hentet nye papirer og kjørte av gårde, ut av havnen, på vei mot et nytt mål.
– Se der ja, nå har den bilen vært i Polen og snudd, sier Janne.

Egentlig kan ikke utenlandske lastebiler frakte last når og hvor som helst i Sverige. Man kan kjøre inn i Sverige med lasten sin, og ta med en ny last ut igjen. Men meningen med loven er ikke at utenlandske biler skal kjøre innenriksruter, akkurat som svenske transportbiler kan. Det kreves egen tillatelse for det.
Men det, mener Janne og Bengt-Olof, finnes det knep for å komme utenom. Blant annet på den måten vi selv så inne i havnen.

Vi spaner litt til i havnen. Jeg vet ikke helt hva jeg skal se etter, men tar noen bilder av havnen og av bilene som beveger seg i området.
– Der har vi en matbil, sier Janne, og peker på en skapbil som står i det avsperrede havneområdet. Bilen ser ut som en helt vanlig skapbil, men er helt uten firmatekst eller noen annen form for tekst på skapet.
Janne og Bengt-Olof kjenner den altså igjen fra tidligere spaning. Den er en del av et omfattende forsyningssystem, mener de.
– De utenlandske sjåførene tjener så dårlig at de ikke har råd til å kjøpe mat i Sverige, så man har et system med slike biler, som frakter inn billig mat.
Systemer er omfattende, mener Janne og Bengt-Olof. Men det er ikke bare mat som fraktes inn via dette systemet, sprit, sigaretter og diesel, også.
– Det er jo aldeles for dyrt for dem å kjøpe diesel for 15 kroner literen i Sverige, man kjøper for seks kroner literen i Øst-Europa og frakter det inn hit, i stedet.
– Hvor mange lover bryter man da, med diesel- og mattransportene?
– Ja, jo, det er jo grov varesmugling, blant annet.
– Men diesel kan da ikke være lett å smugle?
– Den fraktes på vanlige lastebiler. Man har plasttanker på flaket, under kapellet, og en elektrisk pumpe. Så kjører man bare opp på siden av bilen som skal tankes opp på en rasteplass, og pumper over dieselen.

Den svenske transportbransjen blør

Janne og Bengt-Olof ha brukt mye tid gjennom flere år for å kartlegge denne trafikken. De tipser politiet når de se noe de synes er mistenkelig. Men det er langt fra hver gang det gir uttelling. Ikke en gang når de kan tipse politiet om forbrytelser som pågår.
– Vi ringte da vi så tanking som pågikk fra en slik lastebil, men politiet hadde ingen de kunne sende ut, den gangen. Men vi har kontakter i politiet som jobber hardt med disse sakene, også.
En og annen innsmuglet varebil og litt smuglerdiesel. Man skal kanskje ikke kunne forlange at politiet setter inn de helt store ressursene på det?
Men problemet er større enn det kan se ut som, mener Janne og Bengt-Olof.
Det er de ikke alene om å mene. Svensk transportbransje blør akkurat nå på grunn av konkurransen fra lønnsdumpende bedrifter.
– Det blir bare verre og verre, sier Thomas Morell, regionssjef i Skaraborg i organisasjonen Sveriges Åkeriföretag.
– Medlemmene våre kan ikke konkurrere. For å betale alle kostnader når man kjører trailer, må man ha inn 125 kroner mila. Nå har vi aktører som kjører for 50 kroner mila! Jeg snakket med en transportør her om dagen, som slutter nå og legger ned bedriften, for det går bare ikke lenger.

80 prosent utenlandske sjåfører

Saneringen av svenske transportører går hurtig nå, det er det mange i bransjen som sier. Transportører, sjåfører, fagforeningsfolk. Spørsmålet blir bare hetere og heter, og Riksdagens trafikk-komité har i alle fall begynt å høre på bransjen. Men hvor omfatende den utenlandske trafikken er i Sverige, er det ingen som har målt skikkelig. Trafikk-komitéen presenterte nylig en rapport på 237 sider om problemer i transportbransjen, der man tørt konstaterer at man ikke vet omfatningen av den såkalt ulovlige kabotasje-kjøringen (utenlandske biler som kjører innenriks uten tillatelse). Og det virker ikke som ok de som står bak rapporten har anstrengt seg nevneverdig for i det hele tatt å forsøke å måle.

For å få en slags formening om dette, har Sveriges Åkeriföretag tidligere foretatt tellinger ute på veien.
– Det havnet på rundt 40 prosent utenlandsregistrerte biler. Men det er et par år siden vi målte sist, og jeg har en klar følelse av at det har økt, sider Thomas Morell.
Det høres mye ut. I følge den nyeste statistikken, består den svenske andelen av tungkjøretøy av 46.000 biler. Og svenske transportbedrifter omsetter for rundt 10 milliarder SEK og sysselsetter 65.000 mennesker. Det er i så fall ganske mye penger og mange arbeidsplasser som forsvinner ut av landet på den måten. Og mange milliarder i skatt.

Janne og Bengt-Olof har også sittet og talt ved veien i Stockholms-området, og har kommet frem til omtrent samme tall, 43 prosent utenlandske lastebiler (da regner man kun tunge biler). At det går mange utenlandske biler på svenske veier, er det lett å være enig i, det ser man jo med egne øyne når man er ute og kjører som privatbilist. Men akkurat hvor mange, er ikke noe man tenker over til daglig. Det er lett å bli lurt når man kjører etter lastebiler på veien. Ofte er hengeren svenskregistrert, mens trekkvogna er utenlandsk.

Jeg ville sjekke ut selv for å få en følelse av hvilke tall vi snakker om, og tok opp post på en bro over E4 en formiddag i april. På et par timer telte jeg 200 tunge lastebiler, 75 prosent var utenlandsregistrert. Naturligvis var dette en liten, amatøraktig telling. Men likevel – 75 prosent!
– Vi skal gjøre en ny telling snart, forteller Thomas Morell, som ikke er overrasket over at jeg kom til 75 prosent. – Det har økt noe forferdelig de siste årene.

Kriminalitet gir mer kriminalitet

Før Thomas Morell begynte i jobben i Sveriges Åkeriföretag var han i politiet, og har i dagens rolle kontakt med gamle kollegaer. Nå som tipser om forbrytelser i forbindelse med yrkestrafikken på svenske veier. Den er meget omfattende, mener Thomas Morell. Bare en sak som dieseltyverier, som plager transportører og entreprenørbedrifter. Man stjeler diesel fra parkerte lastebiler, entreprenørenes maskinstall og ubevoktede tanker.
– Bare i sørvestre Sverige ble det stjålet 1,7 millioner liter diesel i 2010. Man stjeler diesel av to grunner, dels for å bruke selv, og dels for å selge svart.
1,7 millioner liter – det er bare de anmeldte tyveriene. Mange blåser i å politianmelde. En ny undersøkelse som er på trappene, viser at så mye som 50 prosent av alle dieseltyverier aldri blir anmeldt.
Dette er en av flere typer forbrytelser som følger med den utenlandske trafikken inn i landet. Men det stoper ikke der, sier Thomas Morell.
– Vi ser at kriminaliteten som er forbundet med denne trafikken, stadig øker. Og pengene som omsettes på denne måten, fører igjen til annen form for kriminalitet. Narkotikahandel, for eksempel.

Antallet forbrytelser økte med 30 prosent

Nå er naturligvis ikke alle utenlandske sjåfører kriminell, så langt der i fra. Og alle man prater med, er nøye på å understreke at det ikke er det faktum at de er utenlandske som er problemet. Men det faktum at systemet utnytter menneskers utsatthet. Ingen vil forby utenlandske sjåfører, det er jo en helt absurd tanke. Men man vil at de skal ha rimelig bra lønninger, at skatten betales, at regler blir fulgt.

En som har stålkontroll på kriminaliteten som følger i sporene på denne trafikken, er Per-Arne Nilsson. Han ble pensjonist fra jobben som kriminalkommisær for bare et par måneder siden, og har i flere år jobbet med transportsikkerhet, både i Sverige og internasjonalt. Nå har han etablert et konsulentfirma og selger tjenester til transportnæringen.
– I løpet av 2011 økte forbrytelsene med 30 prosent, og i år, frem til slutten av mars, har de økt med 12 prosent, sier Per-Arne Nilsson.
Dette er statistikk hentet direkte fra politiets datamaskiner. Og da handler det om tyverier av lastebiler til yrkestrafikk, samt om tyverier fra lastebiler. I statistikken samles dieseltyverier og tyveri av gods, som er et stort gissel for transportnæringen. Det er forholdsvis enkelt å stjele både diesel og gods – 80 prosent av alle transporter i Sverige er usikret mot tyveri.

Jeg tenker på mine venner i Stockholm og det de har fortalt meg at de tror er ren mafiavirksomhet. Slike påstander er vanskelige å ta inn over seg, at for eksempel mafia opererer helt åpent i vanlige havner og godsterminaler. r det noen som burde kjenne til de virkelige forholdene, er det Per-Arne Nilsson, med all erfaring han har som politi med transportvirksomhet som spesialområde.
Så jeg må spørre ham:
– Står det organisert kriminalitet bak, tror du?
– Mye av det som gjøres er styrt av noen få toppkarer i Sverige.
– Er det de vanlige kriminelle nettverkene man kjenner til fra før, eller er det bygd nye nettverk rundt dette?
– Ja, hvorfor skulle det ikke være de kjente nettverkene? Det er lett-tjente penger. Nå er det dessuten lettere enn noen gang å rekruttere nye mennesker til kriminalitet, med den høye arbeidsløsheten vi har nå – og spesielt blant de unge.

Alkohol og narkotika øker kraftig

Vi begynner å få en ganske lang liste med ulike forbrytelser som man kan si utføres i kjølvannet av lastebilflåten. Vi har godstyveriene. Det stjeles masse elektronikk og annet fra trailere som står på ubeskyttede parkeringsplasser, mens sjåføren ligger og sover. Thomas Morell regner med at opptil 70 prosent av alle slike tyverier er innsidejobber. Tyvene vet altså på forhånd akkurat hvilken lastebil som skal brytes opp. Dette er rene bestillingsjobber. Så har vi dieseltyveriene som både kan være spontane der-og-da-jobber og ledd i en organisert virksomhet. Dertil kommer ”gaukinga” – spritsalget som skjer helt åpent på de store biloppstillingsplassene rundt om i Sverige. Ofte er det mindreårige som kjøper. Kanskje finnes det også en del narkotikahandel i forbindelse med dette. Det er et faktum at akkurat narkotika- og alkoholforbrytelser har økt parallelt med forekomsten av utenlandsk registrerte biler i Sverige. Narkotikaforbrytelsene har økt med 135 prosent de seneste 10 årene (totalt har antallet anmeldte forbrytelser økt med 15 prosent i samme tidsperiode).

Så kan vi legge til brudd mot veitrafikkloven, tung last, brudd på kjøre- og hviletidsbestemmelsene, med mer. Og – ikke minst – skattesvindel. Det skal ikke være mulig å holde fraktpriser på 50 kroner mila, hvis man følger alle svenske skatteregler.

Man benytter utenlandske sjåfører regelmessig for kjøring i Sverige. Skal man følge de svenske reglene, skal det betales svenske skatter og avgifter for arbeid som utføres kontinuerlig i Sverige. Nå gjør Sveriges Åkeriföretag et anslag som tilsier at 80 prosent av de tunge veitransportene i Sverige kjøres av utenlandske sjåfører (da handler det ikke om innvandrere til Sverige, men om mennesker som er folkeregistrert i andre land enn Sverige). Da har man tatt med i regnestykket de ”ekte” utenlandske bilene, biler med utenlandske skilt som eies av svenske transportører, samtidig som det finnes en god del biler med svenske skilt som kjøres av innleide, utenlandske såkalte ”selvstendig næringsdrivende”.

Ofte fremholdes det i debatten at det ikke er ulovlig å benytte seg av utenlandske ”F-skattere” (selv om de ikke har svensk F-skatt). Det er en sannhet med modifikasjoner. I virkeligheten er det ekstremt vanskelig å leie inn en selvstendig næringsdrivende fra utlandet uten å bryte med svenske skatteregler. Reglene sier at den som jobber i Sverige, skal betale skatt og sosiale avgifter i Sverige. De samme reglene gjelder for hele EU. Man kan naturligvis jobbe midlertidig i et annet land og betale skatt og sosiale avgifter i hjemlandet. Men det er unntaket fra grunnregelen. Skal man dessuten kunne regnes som selvstendig næringsdrivende må man jobbe selvstendig, med eget verktøy, så i prinsippet må man ha med sitt eget kjøretøy om man skal kunne regnes for selvstendig næringsdrivende.

Store svenske bedrifter vinner på det svarte systemet

Skattereglene brytes både titt og ofte. Det medfører at prisene senkes. Alle man snakker med i bransjen som vil at den skal være hvit og være en del av den åpne økonomien, begynner å rette pekefingeren mot transportkjøperne.
– Men må jo spørre seg hva som egentlig skaper dette, sier Per-Arne Nilsson.
– Det er vanlige, store svenske bedrifter som bestiller disse transportene, som tjener på det.

Det er et sterkt krav fra bransjen nå: den som kjøper transport skal også ha ansvar for at transportene følger lovene og reglene som gjelder.

Akkurat nå holder politiet på å gjennomføre flere forundersøkelser. Med tiden kan det kanskje bli tiltaler ut av det. Når vi får rettsavgjørelser der store og kjente svenske konsern dømmes for forbrytelser som blir utført av transportørene de kjøper transport av, kan det kanskje bli en endring på sakene tilstand. Håper man i bransjen, i hvert fall.

Transportører og sjåfører mobiliserer

I Nynäshamn begynner det å spisse seg til. Vi har vært ute og fotografert mistenkelige kjøretøy i havnen, og Janne og Bengt-Olof holder hele tiden oversikt over biler som kommer inn på parkeringen der vi står. Mange ganger har de selv opplevd å bli spanet på. Visse personer som har forretninger der vil ikke bli fotografert eller bli spanet på.

Vi holder på et par timer i Nynäshamn før det dukker opp en bil de kjenner igjen. En Skoda som ruller inn på P-plassen og stiller seg et stykke unna.
– Der er de, sier Jane; det er best vi flytter på oss.
Vi kjører derfra og legger ut på motorveien tilbake til Stockholm.
Etter noen kilometer kjører en svart Mercedes opp bak oss.
– Der er han, sier Janne og ler litt.
For dem er dette en velkjent bil.
– Det er verksmesteren.
De kaller hem det; verksmesteren.
– Det tok uvanlig lang tid i dag, det bruker å gå mye kortere tid før de oppdager oss.

Janne og Bengt-Olof mener at verksmesteren har en nøkkelrolle i havnen. At han fordeler jobbene til de utenlandske sjåførene. Det hele gjøres veldig uformelt og utenom de offisielle veien.
Etter å ha ligget bak oss et stykke, kjører Mercedesen forbi oss og blinker ut på en avkjøring. Samme avkjøring som vi skal av på, viser det seg.
– Han viser at han vet hvor vi hører hjemme, sier Janne. Han vil at vi skal kjøre hjem igjen.

Bilder fra det Bengt-Olof fortalte tidligere på dagen dukket opp i hodet igjen. Kanskje de gjorde det hos Bengt-Olof, også. Han mørkner liksom litt i stemmen når han ser den store, svarte Mercedesen kjøre foran oss og liksom vise oss veien.
– Selv om man har vært med på det flere ganger, blir man litt kald innvendig, sier han.
– Ja, men vet aldri hva de herrene er kapable til, sier Janne.

Det er naturligvis umulig for meg å avgjøre om det virkelig var en trussel i denne situasjonen. Det samme gjelder for det vi så i havnen. For mitt utrenede øye ser det bare ut som en vanlig, litt trist havnehverdag.
– Det tar tid å lære seg hva det handler om. Det tok flere år for meg og Janne, før vi kunne legge sammen puslespillbitene riktig.

Men om det ligger organiserte kriminelle bak dette, er det ikke bare den svarte siden som organiserer seg. Når jeg kommer hjem igjen fra Stockholmsturen, sender Bengt-Olof et bilde som er tatt på E6 nord for Gøteborg for et par uker siden. Et bilde som beskriver det vi har snakket om i denne reportasjen. En trailer, man kan skimte en plasttank på flaket, tett ved siden av står en lastebil. Trailerdøren er åpen og skjuler det som skjer bak den. En uinnvidd ville ikke reagere på at scenen ser merkelig ut. For den innvidde er det klart at det handler om tapping av svart-diesel.
Det er verken Janne eller Bengt-Olof som har tatt bildet, det har en venn av dem gjort.
– Vi er mange som observerer og holder oversikt, og vi får masse tips, hele tiden.

Det er noe man hører også fra annet hold. Sjåfører, transportører og deres organisasjoner. Det er en ekte vilje til å delta aktivt, og den sprer seg hele tiden. Å holde oversikt, ta bilder, tipse politiet. Det er nesten som om det vokser frem en motstandsbevegelse. Hvem vet; kanskje blir det sjåførene og transportørene som selv setter stopp for den voksende svarte delen av svensk transportnæring. Svenske transportbedrifter har 65.000 ansatte. kan de mobilisere, alle sammen, har vi en ganske skikkelig motstandsarmé på den hvite siden.